Resdagboken

GUATEMALA - VI VIL TILBAKE!

tisdag 8 april 2008 Hotel And Restaurant The Peregrino Hotel, Flores, Petén, Guatemala
  • 314 Visningar
  • 0 Kommentarer
Rapportera


Vi ankommer Antigua paa ettermiddagen 27. mars og maa ta paa oss genser og brette ned bukser. Her er det kaldere. Vi er i höylandet, 1500 meter over havet. Vi elsker Antiguas brosteinsbelagte smale gater og den koselige stemningen i byen. Vi bestiller tur til den aktive vulkanen Pacaya. Dèt har vi ikke angret paa. Naar vi gaar av bussen ved foten av vulkanen, blir Helene omringet av pengekaate smaagutter som vil selge trekjepper til aa gaa med. Helene tar frem lommeboken - ikke smart - og guttene dytter henne nesten utfor en kant i desperasjon for at hun skulle kjöpe stokk av nettopp dem. Hun faar litt daarlig samvittighet da hun ikke kjöper av noen av dem, men av en annen gutt, men ”stokken var MYE bedre...”

Ekte lava
To timer med blod, svette og taarer senere, naar vi endelig maalet. Vi kan se lavaen renne seigt nedover vulkanen. Vi faar faktisk gaa helt bort til lavaen og noen tar frem marsmellows og griller over den rödglödende, flytende steinmassen. Vi maa gaa over sprekker med lava under og Helene blir redd. Vi blir ogsaa kjent med to (stereotypiske) engelske gutter, Paul & James, som vi pilser med senere paa kvelden.

Yrende liv
Vi pakker de viktigste sakene vaare over i de smaa sekkene vaare og reiser til Lago de Atitlan. Men först, det store söndagsmarkedet i Chichicastenango. Markedet kan beskrives med fölgende ord: stekende hett, fargerikt, turister, trangt, folksomt. Det er göy aa se, men vi blir slitne og trötte og vil videre.

The naughty village
Vaart neste maal er den lille landsbyen San Pedro la Laguna ved Atitlansjöen. En mer eller mindre god guidebok beskriver byen slik: ”This is the naughty village on the lake. People in San Pedro is growing pot and partying every night. You will be offered herb as soon as you step off the boat. However, there is more to do here than to get high.”

Da vi skal finne hostell er det flere tydelige berusede og höye karer som skal vise oss til sine respektive krypinn. Vi takker pent nei til en kar minst hundre ganger, men da han nekter aa höre den 101 gangen sier Kamilla ”NO GRACIAS” med sinnastemmen. ”FUCK YOU!!” sier han tilbake. Ja, ja. Vi finner til slutt et forfallent sted aa bo som Helene synes er forferdelig. Paa kvelden möter vi de britiske guttene fra vulkanturen igjen og drar ut og spiser paa en koselig, nedgrodd restaurant.

Dagen etter slapper vi for det meste av. Den eneste aktiviteten blir en tur ut paa sjöen i nyleide kajakker med Paul og James. Vi slipper selvfölgelig ikke unna litt vannkrig og ender opp klissvaate. Britiske Paul detter ut av kajakken sin og sliter i et kvarter med aa komme seg opp igjen. Uff da.

Valgets kvaler
Vi maa tilbake til Antigua for aa komme oss videre nord/östover. Diskuterer lenge frem og tilbake om vi vil til östkystens Rio Dulce og Livingston eller til midt-Guatemalas grotter ved Lanquin. Da vi faar varme anbefalninger om Lanquin og grottene og i tillegg hörer om diverse kidnappinger av vestlige jenter i Livingston, er valget lett. Tidlig 2. april drar vi mot Lanquin. Vi er vant til stappfulle minivaner og blir lykkelige da vi faar en hel stor van nesten for oss selv. Bare to andre franske gutter er med paa turen og bussjaafören er snill og spörr ofte om vi vil gaa pa do.

El Retiro
Stedet vi er paa vei til, hostellet El Retiro i Lanquin, er lite, men meget populaert. Vi er heldige som faar senger for det vanlige er at man maa ta til takke med en hammock förste natten. Stakkars Kamilla er uheldig med sengen sin og blir spist opp av lopper. Paa El Retiro staar tiden stille. Det föles i hvert fall saann. Lonely Planet advarer om at det er en stor mulighet for at man ikke klarer aa forlate stedet. Her sover man i straahytter ved elven. Den koselige restauranten serverer felles middag klokken 7, som oftest buffet og alltid litt for godt. De tre langbordene gjör at det er lett aa bli kjent med andre, og musikken som spilles er fantastisk. En god og kjölig elv slynger seg gjennom det grönne og frodige landskapet. Blir man for varm er det bare aa gaa hundre meter oppover langs elven, kaste seg uti, og flyte ned igjen. Planen var aa vaere her to netter, men vi ble fire og kunne blitt fler hadde det ikke vaert for at pengene tok slutt og minibanker ikke har sett dagens lys her. Dette er alles desidert favorittsted paa turen!

Stearinlys og laguner
Vi signer oss opp paa turen til grottene og nasjonalparken i Semuc Chumpey, en halvtimes kjöretur (staaende paa lasteplanet) fra El Retiro. Vi faar hvert vaart stearinlys og kler oss av til bikini. Vralter opp til grottene og inn i mörket. Vi maa svömme og klatre med lysene inne i grotten og det er fantastisk aa se fremover og bakover paa rekken av lys. Overraskende hvor fort man kan bli vant til aa blottlegge fettet sitt i de mest usjarmerende kroppstillinger i bikini.

Naar vi kommer ut i dagslyset igjen faar vi utdelt hver vaar tube (stor badering) som vi skal sitte paa nedover elven. Göy! Vi faar ogsaa se og smake paa kakaobönner og andre urter. I nasjonalparken svetter vi oss opp til en utkiktspost der vi ser de vakre lagunebassengene nede i dalen. Vi bader i lagunebasseng etter lagunebasseng, klatrer ned en liten foss og hopper ut i en annen foss. En jente ble tatt av strömmen og holdt paa aa fölge med videre ned elven og fossene. Hun ble reddet av en danske. Hun kunne ikke svömme. Kanskje litt lurt aa tenke paa för man kaster seg utfor en foss med sterk ström!?

Hell on earth
Etter aa ha nydt livet i ingenmannsland fire dager maa vi dessverre med tungt hjerte forlate stedet til fordel for Flores. I Lonely Planet staar det at det er "hell on earth" i mars/april i dette omraadet. Kan ikke nekte for det. Med 39 grader i fuktig luft er det ikke mye vi orker aa gjöre. Flores er dog en koselig liten by som klamrer seg fast i en liten öy i en innsjö, kun forbundet til fastlandet av en smal stripe vei. Byen er saa liten at ”alle” hosteller og restauranter kan paaskryte seg aa ha ’lakeview’. Vi möter for förste gang to norske jenter, Britt og Marit, som vi spiser middag med. Norsk er et fint spraak!

Tikals ruiner
Vi signer oss opp paa en guidet sunrise-tur til mayaruinene Tikal. Vi skal av gaarde allerede litt over tre paa natten og vi er noe bekymret da det begynner aa lyne og tordne som besatt kvelden för. Himmelen aapner seg og det gjör vinduene paa rommet vaart ogsaa, hvilket förer til at Helenes seng faar en liten dusj. Mirakulöst nok er det klar stjernehimmel naar vi staar opp noen timer senere.

Etter en god og lang kjöretur entrer vi nasjonalparken i bekmörket. Guiden skremmer oss ved aa fortelle om slanger, edderkopper og jaguarer, og vi blir litt redde. Vi kommer frem til det förste templet i graalysningen og setter oss stille ned for aa se soloppgangen. Foran oss skimter vi maya-ruiner. Jungelen vaakner til liv og bröleapene holder konsert. Vi har en flink og pratsom guide, men vi er trötte og er ikke interesserte nok i alt han har aa si, saa naar vi endelig er ferdige med turen i ni-tiden löper vi til exiten og restauranten utenfor. Blir nok ingen flere ruiner paa oss paa en god stund.

Neste stopp: Belize
Vi nyter vaare siste timer her i Guatemala naa. Dette er vaart yndlingsland, og vi vil alle tilbake hit en gang senere. Naa er det imidlertid tid for aa bytte land igjen og Belize staar for tur. Vi gleder oss til sol, strand, blaatt hav, reggeae, dykking og muligens seiling.

Fay Wiese
Senast aktiv - från Oslo, Norge
subscribe

Få uppdateringar via e-post

Ange ditt namn och e-postadress för att få ett mail när medlemmarna du följer uppdaterar sin resa.

Close

Logga in med Facebook

Glömt ditt lösenord? Bli medlem
Close

Bli medlem